Lick my balls, I swear they're not venomous..Ok, ok, jeg har bukket under for Twilight-"fenomenet", og i løpet av de siste par ukene har jeg prestert å kjøpe og lese alle fire bøkene. Sykt. Jeg har ikke lest en eneste bok på veldig lenge, forrige var vel under min gærne Jarle Klepp-periode. Det er ikke til å skyve under en stol heller da (og ja til og med jeg mener det) at Twilight-serien er den nye Harry Potter. Wlææ, litt rart å si det av en eller annen merkelig grunn.
Pros & Cons. Okay, det er ikke akkurat litteratur i særklasse og vi snakker milevis fra Knut Hamsun, men likevel vil jeg si det er verdt å lese de fire bøkene i serien. Du bør være jente og du bør ikke ha for mye i mot "skolestil"-skriving. Sorry, men det er den eneste måten jeg helt klarer å forklare mitt syn på hvordan bøkene er skrevet. Nå skal det sies at jeg syns Meyer forbedrer seg etterhvert(eller kanskje blir en bare vant til måten hun skriver på?) Historien er derimot god, i allefall hvis du er en sucker for kliss og klisjeer. Nå er jo ikke akkurat jeg en person som er spesielt glad i drøvtygde romanser akkurat, men klisjeene er godt nok utvannet med vampyraction og stress til at det ikke blir for mye av det gode. Det er delvis drit, men akkurat denne driten lukter jævlig godt, om dere skjønner?
Filmen var downer da, men hva kan man forvente av tenåringer-i-tyveårene-filmer (også kjent som Hollywood) Men jeg er imponert over alle tingene de fikk med, som jeg ikke hadde forventet at de ville gjøre. De har
prøvd å gjøre den litt utenom det vanlige, men utydelige scener og kunsteriske(om en kan kalle det det) og litt utypiske kameravinkler osv. Vampyrer som leker Matrix er noe de derimot kunne spart seg for.. Den var egentlig ganske uskyldig, i forhold til boken(Jeg snakker utelukking av timesvis med klining og sengegnikking, derav husmorporno i tittelen). Haha, jeg gleder meg til å se hvordan de kommer til å dysse ned blod, livmorkake og gørr-delene av bok nummer fire.
Grunnen til at akk så mange har bukket under for denne, vel, groteske versonen av Romeo og Julie er imidlertidig krystallklar. Kjærlighet går aldri ut på dato, og i hvertfall ikke udødelig, evig kjærlighet som aldri mister gnisten, samtidig som den er
uuumulig(gives you shivers, right?) For det er jo det vi alle i bunn og grunn vil ha, er det ikke? Jeg skåler hverfall for den!
Will you take a bite of the oh so forbidden apple?En annen bok jeg akkurat har begynt på er The Gargoyle av Andrew Davidson. Og den er ca. tredve hakk mer makaber enn tørrpulinga i Twilight. Allerede i første kapittel var jeg hekta, og jeg vil derfor dele mitt hittil favorittsitat:
(Dette er helt i begynnelsen av boka, hvor hovedpersonen er i en bilulykke)
"A car crash seems to take forever, and there is always a moment in which you believe that you can correct the error. Yes, you think, it’s true that I’m plummeting down the side of a mountain in a car that weighs about three thousand pounds. It’s true that it’s a hundred feet to the bottom of the gully. But I’m sure that if only I twist the steering wheel very hard to one side, everything will be okay.Once you’ve spun that steering wheel around and found it doesn’t make any difference, you have this one clear, pure thought: Oh, shit."
Senere slenger han inn noe om hvordan du kan oppnå samme smerte som han følte da han hang oppned i bilen mens flammer stekte kjøttet hans. Det gjør han ved å beskrive hvordan du skal "kose" med en rødglødene kokeplate. Må prøves!
