Om det å være snill

Jeg føler for å ta tak i nakkene på noen av de mange drittsekkene som omgir meg, og riste litt vett i dem. Det forundrer meg at så mange velger å utstråle galle og kvalme, og det tydeligvis med vilje. Jeg aner ikke om det alltid har vært slik, men på meg virker det som om mange har misforstått veien til respekt. Det å være kjip og sur gjør deg ikke særlig populær, uansett hvor pen du er av utseende eller hvor mange "kule" venner du har. Respekt vinnes gjennom å være snill og omgjengelig, respekt får du gjennom å være likt av mange, og ikke bare av de få "som betyr noe". Når en tenker over det, hvor mange mennesker er det vel ikke som er "populære" til tross for at nesten ingen tåler dem? Ordet populær så veldig rart ut i den setningen, men jeg håper dere skjønner hva jeg mener.

Nå er jo jeg kanskje ikke en menneskeekspert, men dette er bare en observasjon jeg har gjort. Og det leder meg til spørsmålet: Er det hipt å være kjip? Om svaret er ja, velger iallefall jeg å gå mot strømmen. Jeg trives med å være snill, ellers takk.